HVA GIR OSS STRESS

Dette bør vi forebygge og unngå.

Belastninger i arbeidet kan føre til stress og stressrelaterte helseplager. Det finnes mange definisjoner på stress. En enkel definisjon kan være at stress er en opplevelse av manglende samsvar mellom miljøets krav og egne ressurser til å mestre kravene. Skal vi gå litt grundigere til verks, må vi få med at stress knytter seg til at en opplever det som alvorlig å ikke mestre situasjonen. Skogstad (2000) framhever McGrath sin definisjon:

"Stress er en uttalt ubalanse mellom krav og responskapasitet, under forhold der det å mislykkes i å møte kravene har viktige opplevde konsekvenser".

Det å ha mye å gjøre eller påta seg slitsomme og belastende oppgaver er altså ikke ensbetydende med stress. Stress får vi først når vi opplever ar vi ikke mestrer situasjonen sånn uten videre, og når vi kjenner på oss at dette er viktig, f.eks. at det har noe med vår selvfølelse og stolthet å gjøre.

En hyppig stressfaktor i dagens norske arbeidsliv - er de høye krav til omstilling og mestring av nye oppgaver, kanskje nytt arbeidssted og nye kolleger. Pga. fusjon og oppkjøp må man tilpasse seg en annen kultur enn den man er vant til, forholdene blir kanskje større og mer uoversiktlig etter hvert som små virksomheter blir underlagt de store.

Etter stressopplevelsen kommer reaksjonen. Der er vi forskjellige. Noen mestrer stress på en effektiv måte, slik at de etter kort tid kan justere seg og roe seg ned, enten ved å få redusert kravene eller bearbeide egne tanker om hvor viktig det er om ting går litt på skeive. Problemet er når stress gir kroppslige reaksjoner (aktivering) over litt tid, f.eks. ved at en ikke finner roen om kvelden, søvnen blir urolig og neste dag blir en fortsettelse av den forrige dagens aktivering. Slike stressreaksjoner kan fort gi helseplager, og over litt lengre tid gi symptomer på utmattelse eller utbrenthet. 

 

Praktisk ledelse

Ole Johnny Jensen

 

Det er mange som tror de vet mye om ledelse men faktum er at det ikke er mye som er bevist å fungere innenfor området selv om det fins utallige bøker, konsulenter og forskere på området. Livet gir ingen perfekte modeller, og ingen klarer å gjøre det rette i enhver situasjon. Ledelsesprinsipper utøves forskjellig i ulike organisasjoner, i ulike kulturer og fra person til person.

 

Tren på lederskap

 

De beste lederne ser ut til å ha en spesiell evne til å få ting til å skje, ved at de tilpasser sin lederstil til ulike typer situasjoner, organisasjoner og kulturer. Lederskap kan læres, og en god leder praktiserer hver dag forbedring og tilpasning, og måler effektivitet mot milepeler og tilbakemelding fra omgivelsene. De lærer stadig nye metoder, lederstiler og prosesser. Om en tar i betraktning den omfattende mengde av kurs, skoler, konsulenter, etc. som jobber med å lære bort ledelse kan en stille seg spørsmålet hvorfor det er så få virkelig gode ledere. Mest sannsynlig er hovedårsaken at lederskap ikke praktiseres daglig, og at en ikke jobber med å forbedre lederegenskaper.

 

Den eneste måten å lære lederskap er ved å utøve det. Ledere benytter f.eks. personlig treningsprogram for å holde kroppen i form, mens det samme ikke er tilfellet med sinnet. Slik som f.eks. en lege har en praksis må ledere også praktisere og lært gjennom konstant, kontinuerlig praktisering og ved å utvikle en vilje til å gjøre det daglig. Lederskap er ikke bare en ferdighet for toppledelsen å utvikle, men noe som behøves i hele organisasjonen, og spesielt ved innføringen av kvalitetssatsning der enhver må lære å lede seg selv, og forholde seg som en type leder for andre i forbindelse med f.eks. teamledelse, revisjon, interne leveranser og krav, eierskap til prosesser etc.

 

Hva bør så praktiseres

 

Det som fundamentalt kjennetegner godt lederskap er følgende:

 

A.   Ledere har en visjon. Visjon og lederskap henger sammen, og kan benevnes som visjonært lederskap. Formidling av visjoner om fremtiden og det å sørge for forståelse av dette til medarbeidere er sentralt. Det mentale bildet dette skaper hos den enkelte bistår i beslutningsprosesser og fører til konsentrasjon i en relativt kaotisk hverdag. Visjon bygger også opp konsensus og forenkler beslutninger.

 

B.    Ledere beholder perspektiv. I konfrontasjon med en mengde hendelser, klager, spørsmål, møter til daglig er det å opprettholde perspektivet vanskelig. I slike situasjoner konsentrerer gode ledere seg på hvor organisasjonen er på vei, og hva som må gjøres for å komme dit.

 

C.    Ledere gjør de rette tingene. Det betyr ikke at de gjøres perfekt, men at de rette tingene prioriteres før andre.

 

D.   Leder er alltid ærlige. Medarbeidere som får forskjellige versjoner om hvordan ting er av samme leder, snakker kanskje sammen og får avslørt at lederen ikke har vært ærlig. Det undergraver lederens autoritet. Tillit og respekt må fortjenes, og kommer ikke automatisk med tittelen.

 

E.    Ledere motiverer og oppmuntrer. Motivasjon og entusiasme kommer når folk føler at de betyr noe og at det de gjør er viktig, samt at de får informasjon om hva som skjer.

 

F.    Ledere kommuniserer. Møter for å diskutere visjon, filosofi og medarbeidertilfredshet er vel så viktig som møter for å gjennomgå prosjekter. Tilbakemelding på forbedringsforslag og tiltak og resultater er også viktig å gi.

 

G.    Ledere plasserer beslutningsmyndighet på korrekt nivå. Ved tildeling av ansvar gir de også myndighet til å gjøre noe med ansvaret, slik at de kan handle raskt og være fleksible.

 

H.   Ledere bygger team. Gode ledere setter sammen de rette teamene, og vedlikeholder og bidrar til å videreutvikle deres kompetanse og ferdigheter.

 

I.      Ledere veileder og underviser. Mange ledere ser ikke på seg selv som en som skal være en lærer, men lederskap handler om å lære andre det en selv kan og bidra til at de og en selv vokser på dette. Det interessante med å lære bort er at jo mer du gir, desto mer har du.